COBOL er i dag uten tvil verdens mest brukte høynivå programmeringsspråk. Det har vært i kontinuerlig bruk siden den første kompilatoren så dagens lys i 1960. En rekke versjoner av COBOL er blitt standardisert og internasjonalisert, først i 1968, senere i 1974 og i 1985. Som standardisert språk har COBOL klart vist sin verdi. Men på tross av dette har ettervirkningene fra utviklingen vært forholdsvis beskjedne, bortsett fra det IBM-utviklede generelle programmeringsspråket PL/1 som ble lansert i begynnelsen av 1970-årene.
Kanskje en av grunnene til en manglende bred videreføring av COBOLs gode prinsipper og strukturer er at få har sett det mulig å gå videre. En annen grunn er kanskje at mesteparten av COBOL-brukerne er nettopp brukere og ikke teknologer. Den store masse av brukerne er enten ikke i stand til eller interessert i å utvikle et nytt programmeringsspråk, så lenge de har ett som virker bra, og som dessuten har vist seg å være utrolig pålitelig. COBOL har derfor vært uten virkelig konkurranse i over førti år. Selv i dag skrives det flere applikasjonsprogrammer i COBOL enn i hvilket som helst annet høynivå programmeringsspråk, FORTRAN inklusivt.
